I 2013 gikk jeg gjennom et vanskelig samlivsbrudd og ble i desperasjon overtalt av min nåværende vise kone til å lytte på et lydbokklipp av en forfatter som heter Eckhart Tolle. Hans tyske aksent og referanser til religion skapte sterk motstand i meg, og det hjalp ikke akkurat at det stod ”Oprah Winfrey Recommended” på boka. Da jeg gikk til jobben gjennom Oslos gater en varm vårmorgen presset jeg meg gjennom en del av lydboka og til tross for motstanden i meg klarte en idé å nå gjennom. Jeg siterer grovt fra hukommelsen. ”Legg merke til at du har en stemme i hodet. Den snakker konstant og forteller deg hva du må gjøre, hva du har gjort, hva du burde ha gjort, hvem du er og hvem andre er. Observer denne stemmen. Hvem er du? Er du tankene eller er du den som observerer?” Dette var en opplevelse for meg som fikk snøballen til å rulle. Hvor kommer disse tankene fra? Det virker ikke som jeg har noe særlig kontroll over dem. Hvis jeg virkelig bestemmer meg for at jeg vil ha det stille i hodet, selv om det bare er i ett minutt, har denne tankegeneratoren null respekt for det. OK. Så tankene går og går uansett. Hva gjør jeg med det, da?
Observere eller ikke observere
En ting har jeg opplevd at jeg kan styre (litt). Jeg kan bestemme meg for å observere en tanke. Legge merke til at det jeg hører er en tanke. Jeg gjør det ved å ta et pust og si et ord som har en spesiell betydning for meg. De første par tankene er de enkleste for meg. De er mer rutinepregede og enklere å identifisere. ”Jeg må huske å ta ut klærne av vaskemaskinen. Hvorfor gjør jeg dette? Hva skal jeg lage til middag i dag?” Men jo lengre jeg jobber med å observere, desto mer kreativ blir tankegeneratoren og da blir jeg dratt inn i de igjen. Tankegeneratoren gir ikke tilfeldige tanker. Den har fått haugevis med inndata fra man er spedbarn fra alt og alle rundt deg. Definerer de hvem jeg er, eller speiler de bare miljøet og genetikken jeg har blitt utdelt?
Ikke tro på alt du tenker
Våre daglige utfordringer og problemer eksisterer ofte fordi vi gir dem næring gjennom våre tanker. Når vi tenker kontinuerlig på problemene, forsterkes de og blir til tider overveldende. Men når vi slipper taket, får de mindre makt over oss. Som Eckhart Tolle sier, er det ofte “våre tanker om problemer” som skaper lidelse, ikke selve situasjonene vi er i. Ved å observere tankene våre uten å delta så aktivt i dem, kan vi redusere den emosjonelle reaksjonen vi ofte har til utfordringene våre. Et eksempel: Jeg var hos min mor på 40-årsdagen min og da hun skulle pynte kaken tok hun et skritt tilbake og falt ned en kjellerluke i gulvet. Leggbeinet brakk og hun måtte bli hentet av ambulanse. Da hun kom ut etter en noen dager på sykehuset og kom hjem i rullestol, hadde hun store smerter etter operasjonen. Mamma elsker å være ute. Hun elsker å gå, å ri på hest, hun elsker å være med barnebarna og pleie sin fantastiske kjøkkenhage. Tankene om at hun kom til å bli invalid resten av livet, at beinet kom til å sprekke pga. hevelsene og at hun ikke kom til å få den pensjonisttilværelsen hun hadde gledet seg sånn til gjorde lidelsen komplett. Å ha fryktelig vondt i beinet er en ting. Å få alle livets drømmer knust er noe helt annet. Så hva er det som skaper lidelse? Beinet eller tankene?
Bare si hva jeg skal gjøre, da!
1. Meditasjon og mindfulness: Regelmessig meditasjonspraksis (og du må ikke sitte stille med beina i kryss) kan hjelpe deg å observere tankene uten å bli fanget av dem. Når vi øver oss på mindfulness, kan vi også merke at tanker bare er tanker – ikke sannheter.
2. Pust og tilstedeværelse: Å vende oppmerksomheten mot pusten gir oss en enkel måte å komme ut av hodet og inn i kroppen. Dette kan gi oss en følelse av umiddelbar ro og hjelpe oss å slippe tankekjøret. Før det begynner igjen. For det gjør det alltid. Og hvis du tenker «dette funker ikke for meg», så er det selvfølgelig bare en ny tanke. Hva annet skulle det være?
3. Observer uten å dømme: Når en utfordrende tanke dukker opp, observer den som en nøytral observatør. Hva kjenner jeg fysisk i min kropp når disse tankene kommer opp? Lite annet i ditt liv har forandret seg de siste sekundene med unntak av tanker. Og hvis man dømmer tankene, er det jo bare nye tanker igjen. Denne praksisen kan redusere angst og bekymring, og kan gradvis bygge en sterkere evne til å være til stede.
Eksistens bak tankene
Når vi begynner å leve med en viss avstand til tankene, kan vi også oppleve et sterkere nærvær og en dypere glede i hverdagen. Og humor. Problemer virker mindre dominerende, og vi får muligheten til å møte utfordringer på en mer konstruktiv måte. Vi kan føle oss mer i kontakt med vår sanne essens (eller hva du vil kalle det) – den delen av oss som er uavhengig av våre tanker og følelser.
Å oppleve livet bak tankene er en reise, ikke en destinasjon. Noen ganger vil vi merke øyeblikk av klarhet og stillhet, mens andre ganger kan vi falle tilbake i gamle tankemønstre. Men ved å praktisere tilstedeværelse og lære å observere tankene våre, kan vi oppleve en stadig større ro og balanse.
Det å finne avstand fra tankene handler ikke om å rømme fra problemer, men heller om å møte livet med et åpent sinn og et rolig hjerte. Gjennom en slik praksis kan vi oppleve at problemene, selv om de fortsatt er der, ikke lenger føles like overveldende – de blir simpelthen en del av livets bølger som vi observerer fra dypet av vår indre stillhet.
EN 
NO 
SV