Jeg velger å dele min inspirasjon og intensjoner her med andre som kan være interessert. Det kan være verdt å nevne at dette er basert på det jeg vet så langt og at jeg er veldig åpen for å lære eller endre mening. Jeg mener vi er i en litt spesiell situasjon for tiden. Vi har hatt en kraftig økning av angst og depresjon de siste ti årene og veldig begrensede måter å behandle på. Samtidig har vi mye forskning fra 60-tallet frem til i dag som tyder på vi allerede har gode terapeutiske metoder/verktøy (psykedelika-assistert terapi) for å stoppe denne utviklingen. Erfarne psykologer fra hele verden vier sine liv til å få psilocybin og MDMA inn i terapien igjen som godkjente legemidler og det begynner å helle i riktig retning. MAPS har estimert at MDMA vil bli godkjent som legemiddel innen 2021 og ting tyder på at Europa vil følge etter. Dette er positivt, men vi har noen utfordringer i mellomtiden.
Mangel på støtte, spesielt i Norge
Ettersom forskningen har begynt å dukke opp i mainstream media og bøker som How to change your mind av Michael Pollan har solgt milliontalls eksemplarer er det mange som er utålmodige, også her i Norge. Mange med angst, depresjon, PTSD, spiseforstyrrelser, tvangslidelser eller lignende føler at det å vente i 3-8 år på behandling er altfor lenge. Det finnes imidlertid steder der ulike former psykedelika er lovlig, blant annet i Nederland, Jamaica, Costa Rica, Peru, og Brazil, der det tilbys psykedeliske opplevelser på såkalte «retreats», typisk ayahuasca eller psilocybin (sopp). Disse har økende popularitet og det anslås av flere hundre nordmenn tar slike reiser årlig. Når man igjen vender hjem etter en slik opplevelse er det lite støtte å få her i Norge. Helsepersonell her til lands vet generelt lite om psykedelika bortsett fra det man har hørt i media opp gjennom årene og mange pasienter vegrer seg for å ta kontakt i frykt for å bli stigmatisert og ikke bli forstått. Det finnes mange psykologer som har kjennskap til psykedelika, men de ønsker sjelden å promotere seg selv som spesialister innen dette området. Igjen på grunn av stigma. I USA og Canada har dette endret seg en del de siste årene og MAPS har blant annet en liste her over mange terapeuter globalt som tilbyr såkalte skadereduksjonstjenester for pasienter som ønsker å innta eller har inntatt psykedelika. I skrivende stund står kun jeg på denne listen i Norden. Jeg har møtt flere som har hatt krevende opplevelser med psykedelika og som har følt seg alene i etterkant uten noen å snakke med om opplevelsen. Det ønsker jeg å gjøre noe med og det er derfor jeg tilbyr hjelp med å integrere og snakke om en opplevelse i etterkant. Jeg jobber også med å bygge et nettverk av psykologer som jeg kan referere til i tilfeller der det kan være nødvendig.
I tillegg er det mange her til lands som har bestemt seg for å innta psykedelika, men som har utfordringer med å finne pålitelig informasjon for å gjøre det så trygt som mulig. Mellom anti-narkotikakampanjer som sier psykedelika er livsfarlig og uforsiktige «psykonauter» som sier det er helt ufarlig, kan man lett bli forvirret. Her ønsker jeg også å bidra med hjelp til forberedelse. Det handler om å gi gode råd for hvordan man tester stoffene, dosering, hvordan man forbereder seg psykisk og fysisk, og ikke minst å svare på spørsmål man har i forkant.
Mine verdier og personlig retning
Mine verdier er åpenhet, ansvar og nysgjerrighet. Med åpenhet mener jeg hvordan jeg liker å kommunisere, hva jeg liker å dele og hvordan jeg ønsker å lytte til andre. Med ansvar mener jeg at jeg tar ansvar for det jeg gjør og sier. Jeg mener at mine råd er viktige og at jeg må vite hva jeg snakker om før jeg uttaler meg. Hvis jeg ikke vet eller er usikker på noe, vil jeg gjøre dette tydelig. Med nysgjerrighet mener jeg at jeg genuint ønsker å forstå hvorfor vi er som vi er uten å dømme eller kritisere.
Jeg vil ikke si at jeg tilhører noen spesifikk «skole» innen terapi, filosofi eller religion, hvis ikke pragmatisme teller. Jeg har definitivt beveget meg fra et mer ateistisk og materialistisk ståsted til å mene at det finnes noe mer utenfor vår vitenskapelige arena som vi ikke har klart å bevise helt enda. Å forstå hvorfor er ikke lenger like viktig for meg og en opplevelse som ikke kan forklares er ikke nødvendigvis mindre gyldig i mine øyne.
Hvis det er noe du lurer på eller du ønsker en kort, gratis konsultasjon, bare ta kontakt.
NO 
EN 
SV