Hva kan man gjøre med en «bad trip»?

Psykedelika har lenge vært forbundet med frykt for en «bad trip«, også kalt en psykedelisk krise. En psykedelisk krise er en periode med angst og forvirring utløst av psykoaktive stoffer, oftest klassiske psykedelika som psilocybin/sopp og LSD, eller cannabis. Mange ønsker bare å legge en slik opplevelse bak seg, men det er ikke alltid like enkelt.

Hvordan oppstår en «bad trip»?

En psykedelisk opplevelse er hundre prosent unik fra person til person, gang til gang, og sies å forsterke mentale prosesser. Så alle tanker, gode og vonde, blir mer tydelige enn før. I mer kontrollerte former, for eksempel under oppsyn av en erfaren guide/terapeut, får man hjelp til å forberede seg på disse tankene og hjelp til å jobbe seg gjennom opplevelsen. Dette reduserer risikoen for en «bad trip» og det hjelper med å gi trygghet til å takle opplevelsen. Kanskje litt som at man forbereder seg på å seile gjennom en storm med en erfaren kaptein som forteller hva som kan skje og hva man planlegger å gjøre sammen i de ulike situasjonene. Og i tillegg en å kunne snakke med om opplevelsen når stormen har lagt seg. Folk flest tar psykedelika i mindre kontrollerte omgivelser, og mange vurderer det som en form for party-dop som man tar i en sosial eller fremmed setting. Noen tar det alene. Noen tar det på en konsert. Spesielt i slike situasjoner, der man blir kastet uforberedt inn i stormen, kommer noen ut med en sterk følelse av angst og i tillegg at man ikke har fått noe nyttig ut av det. Hvis man får noe nyttig ut av det vil man kanskje kalle det noe annet. For eksempel en «utfordrende trip».

Jeg skal komme med et eksempel basert på en virkelig opplevelse her i en litt forenklet versjon, men det er viktig å understreke igjen at slike opplevelser er veldig unike. En mann i slutten av 30-årene, som vi kan kalle Trond, har inntatt LSD sammen noen venner etter å ha tatt noen øl. De befinner seg i en leilighet og ingen av dem har prøvd dette før. De er litt usikre på doseringen, så «kliner litt til» for å være på den sikre på at de får en effekt. Det begynner med en timelang latterkule før ting vender litt. Trond føler seg anspent og sliten, men klarer ikke å slappe av til tross for at han legger seg ned og lukker øynene. Han synes det er vanskelig å forstå tid og frykter at det han opplever kommer til å vare for alltid. Frykten for at han er fanget i denne skjærsilden forsterkes av at vennene virker fremmede og ikke kan forklare ham hva som skjer. Trond legger seg under et teppe og blir liggende der til opplevelsen er over og han velger å gå hjem. Vennene konkluderer med at de må ha fått noe «dårlig syre» og snakker ikke noe mer om den opplevelsen i etterkant. Trond betegner dette som en «bad trip», har mareritt med jevne mellomrom og kjenner han blir uvel når han tenker på det.

Gjør om en «bad trip» til en utfordrende opplevelse

Vi beveger oss nå inn på det som kalles psykedelisk integrasjon. Integrasjon kan beskrives som å analysere en opplevelse og bruke innsikten man har fått, negativ eller positiv, til å finne mening med det. Da psykedelika sies å forsterke interne prosesser kan man bruke momentet som en psykedelisk opplevelse har gitt til å granske de underliggende årsakene. Man kan snakke litt om opplevelsen med en terapeut/integrasjonscoach eller noen som helst har litt erfaring eller forståelse for slike opplevelser, slik at man kan få opplevelsen opp i lyset igjen. Hvis man har hatt en veldig traumatisk psykedelisk krise vil jeg anbefale folk å gå litt varsomt frem i begynnelsen og se på litt teknikker for «grounding/jording» for å ha litt støttehjul klare. I tillegg kan det hjelpe å lese andres tolkninger og fortellinger om psykedeliske opplevelser. Det finnes mange ord skrevet om slike opplevelser og hvis man leser litt av ulike forfattere, finner man sannsynligvis noen ord som får en betydning for akkurat deg.

Vi kan gå tilbake til eksempelet med Trond. Trond besøker en intergrasjonsterapeut for å bli kvitt marerittene. Integrasjonsterapeuten forklarer hvordan en slik opplevelse ofte bygger på eksisterende mentale prosesser, og at de ikke er et resultat av LSD i seg selv. Terapeuten spør Trond om han kan prøve å se opplevelsen i et annet lys og hvorfor akkurat han opplevde det han gjorde. Trond synes det er vanskelig å huske detaljene fra dagen og terapeuten spør om han får lede Trond gjennom en guidet meditasjonsøvelse for å besøke opplevelsen igjen. Trond aksepterer. Etter meditasjonsøvelsen og litt tid til å tenke seg om har Trond et mer tydelig minne av hva som skjedde og Trond trekker slutningen av at han egentlig aldri har klart å slappe helt av i livet. Han jobber for mye og klarer ikke å sitte stille uten konstant stimuli, noe som går utover hans forhold til familien. Han bestemmer seg for at han skal ta en ekstra lang ferie med familien og melde seg på et meditasjonskurs. Tre måneder senere føler Trond at dette har bedret hans livssituasjon og at LSD-opplevelsen, til tross for at den var ekstremt utfordrende, til slutt ga ham noe han trengte.

Dette er et eksempel på en integrasjonsprosess, litt forenklet. I og med at opplevelsene er like unike som folk er forskjellige, vil de personlige konklusjonene variere veldig. Og integrasjonsprosessen må tilpasses deretter. Men det finnes måter å integrere en psykedelisk krise på i etterkant og trekke lærdom ut av en sterk opplevelse.