Risiko er et sårt og komplekst tema. Det tryggeste er å holde seg på den sikre siden, følge anbefalinger fra myndighetene og si at psykedelika kan være veldig skadelig. Og så stoppe der. Men for meg personlig blir dette altfor upresist og jeg mener det er mulig å gi et mer nyansert bilde om man våger å bevege seg litt ut på glattisen. Man kan begynne med å si at forskning fra 60-tallet og nå de siste ti årene indikerer at psykedeliske stoffer ikke er så skadelige som har vært vanlig å tro, i hvert fall. Politisk drevne anti-narkotikakampanjer har fått godt fotfeste, men forskningen begynner nå å trenge litt gjennom.
Måle risiko for død
Når det er snakk om risiko og bivirkninger for stoffer som ikke har gjennomgått alle de kliniske stadiene for godkjente legemidler har vi dårligere tall enn klinikere ønsker. Det brukes ofte formuleringer som «kan forårsake økt blodtrykk, psykose, død, …» som alltid får meg til å spørre om statistikk. Uten en statistisk sammenheng er slik informasjon totalt unyttig for meg. Så hvor stor er faktisk risikoen? Alt vi gjør bærer en viss risiko for død, men også noe nytte av noe slag. Men hvordan vurderer man risiko og nytte av noe som man ikke har gjort før og som er vanskelig å definere? Det finnes et par uttrykk som jeg synes er nyttige. LD50 (forkortelse for lethal dose 50%) kan brukes til å vurdere risiko for såkalt farmakologisk overdose, da den brukes til å beskrive dosering hvor 50% av de som tar det dør. Uttrykket micromort, en forkortelse av «micro mortality», er en måleenhet som tilsvarer en milliondels sjanse for å dø, og kan brukes til å beregne mer generell risiko for død, inkludert farmakologisk overdose og andre faktorer. Med dette kan man sammenligne ukjente aktiviteter med kjente aktiviteter, noe som har hjulpet meg litt i vurderingen. Jeg kommer tilbake til micromort litt lenger ned.
Test sakene
Test sakene dine. Den største risikoen med både LSD, psilocybin og MDMA er å få noe annet enn det du ønsker. Alle kan testes med testkits fra sider som dancesafe.org og tripsafe.org og koster ikke all verden. Du ønsker ikke å være usikker på om at du har fått i deg noe dødelig når hele din verden endrer seg.
LSD og psilocybin
Både LSD og psilocybin har ekstremt lav toksisitet. Så lav at det hittil er uvisst hvor mye som skal til for at et menneske skal dø av farmakologisk overdose. Gjennom forsøk på mus tror man det skal 82 000 ganger brukerdose LSD til for at de skal dø. Mennesker reagerer annerledes enn mus, men ved å regne om fra mus til mennesker, vil man tro at LD50 ved LSD og psilocybin ligger på rundt 1000 ganger brukerdose. Til sammenligning vil et menneske mest sannsynlig dø av enten 3 pakker Paracet, 20 vodkashots eller 6 liter vann. Så død pga. overdose trenger man egentlig ikke bekymre seg for med LSD og psilocybin. Ulykker under påvirkning av LSD eller psilocybin har forekommet, men dette er veldig sjelden og har blitt blåst opp veldig i media. Det er vanskelig å finne gode tall på ulykker relatert til LSD/psilocybin, men ingenting tyder på at risikoen for en LSD/psilocybin-relatert ulykke overskrider 1 micromort. Til sammenligning tilsvarer en dag i slalombakken for eksempel 0,7 micromort. Å kjøre én mil på motorsykkel tilsvarer 1 micromort.
Psykologisk skade
Det psykologiske risikoelementet med LSD og psilocybin er betydelig større enn det fysiske. Forskningen fra 60-tallet frem til i dag har konsekvent påvist at risikoen her også er svært lav hvis man følger noen retningslinjer («set and setting», en edru person som passer på osv.), men de fleste som prøver disse stoffene forventer ofte noe annet enn det de får og følger ikke disse retningslinjene. Dette kan gi vanskelige opplevelser som blir krevende å håndtere i etterkant. En vanskelig opplevelse er ikke dårlig i seg selv, men uten noen å snakke med eller verktøy for å behandle opplevelsen kan det ende opp som noe traumatisk man helst bare vil glemme. Psykologisk skade er vanskelig å definere, men det har vært vanlig å tro at psykedelika forårsaker kroniske psykoser. Man vet at psykedelika (og andre psykoaktive stoffer) kan trigge psykose, men man har ikke sett noen korrelasjon mellom kronisk psykose og bruk av narkotika. Det finnes indikasjoner på at psykedelika generelt har positiv påvirkning på psyken over tid, men det finnes unntak. Flashbacks har forekommet hos en del brukere. Det er ikke alle som mener det er negativt, men i noen tilfeller har det vært vanskelig. Det finnes for eksempel noe som heter HPPD, som er en mer vedvarende synsforstyrrelse. Det finnes lite forskning på dette og mye usikkerhet rundt utbredelse. Personlig har jeg stor respekt for «set and setting» etter å ha møtt flere som har vært uforsiktige og mener i etterkant at LSD/psilocybin har hatt en negativ påvirkning i livet deres.
Jeg vil sterkt anbefale TripSafe.org for mer informasjon om klassiske psykedelika.
MDMA
MDMA, også kalt Molly eller ecstasy, er en forkortelse for 3,4-metylendioksymetamfetamin og har blitt et av de mest vanlige party-dopene i Norge i senere år. Frem til det ble ulovlig i 1985 hadde det en tydelig terapeutisk bruk også, blant annet innen parterapi og behandling av traumer. Stoffet ligner kjemisk på meskalin og amfetamin og er et stoff som stimulerer opptak av serotonin og oksytocin («kosestoffene») i hjernen. David Nutt, en ledende engelsk forsker og psykofarmakolog uttalte at en ridetur på hest har samme risikoprofil som en dose ecstasy, et sted mellom 0,5 og 1,5 micromort. LD50 ved MDMA estimeres til å ligge på 10-20 mg/kg, så her er det mulig å støte på overdose hvis man er uforsiktig. Noen piller kan inneholde opp til 200-300 mg MDMA, så hvis man tar tre sånne er man helt klart i rød risikosone. I krystallform (som ofte MDMA selges i her til lands), kan det også være vanskelig å beregne på øyemål. Jeg mener det er viktig å notere seg at noen situasjoner kan øke risikoen betydelig.
- Igjen, test sakene. Det finnes flere stoffer der ute som har blitt solgt som MDMA eller ecstasy som er betydelig mer skadelig, f.eks. PMA/PMMA som har forårsaket flere dødsfall i Norge. I pulverform kan man også risikere å få i seg MDMC (metylon), som har en litt annen effekt, og som man vet veldig lite om mtp. toksisitet. PsychonautWiki har mye god info om ulike stoffer.
- Ikke bli overopphetet. Du får økt puls og blodtrykk av MDMA og lavere sensitivitet for utmattelse og overoppheting. Det betyr at man bør være ekstra påpasselig med varme steder (dansegulv, boblebad o.l) og passe på å ta pauser. Hvis du danser på et varmt dansegulv flere timer i strekk begynner sjansen for å få heteslag å bli unødvendig høy.
- Et svakt hjerte takler MDMA dårlig. Hvis du har hatt problemer med hjertet eller mistenker det bør du helst avstå eller konsultere med en lege i forkant.
NO 
EN 
SV