Parterapi med MDMA

Fra da MDMA ble oppdaget som et psykoaktivt molekyl i 1976 til det ble ulovlig MDMA i 1985 i USA (1986 i Norge), gikk tusenvis av par gjennom lovlig parterapi med MDMA. Resultatene var veldig gode, men da det begynte å bli populært som et partydop på 80-tallet ble det strengt regulert. Noe som også stakk kjepper i hjulene for videre forskning.

På midten av 80-tallet ble det publisert en serie ukontrollerte casestudier som ble utført før forbudet. Disse beskrev effektiv bruk av MDMA med enkeltpersoner, par og grupper. Sveits var det siste landet i vesten som gjorde MDMA ulovlig i 1993. I 1988 gjennomførte Swiss Medical Society for Psycholytic Therapy individuell og gruppepsykoterapi med MDMA og LSD. Over 100 pasienter med et bredt spekter av psykiatriske problemer gjennomgikk i gjennomsnitt åtte terapeutiske økter. Over 90% av pasientene beskrev forbedringer etter 19 måneders oppfølging (1).

Hvordan fungerer parterapi med MDMA?

Å ta MDMA med din partner er ikke helt det samme som parterapi med MDMA. Å ta MDMA sammen er i seg selv terapeutisk for mange, men ofte er det ikke alt som skal til. Det kan oppstå misforståelser og det kan være vanskelig å lese den andres opplevelse akkurat i øyeblikket. Kanskje den ene opplever en sterk eufori, mens den andre prosesserer et vondt minne. I en parterapeutisk setting forbereder man seg sammen med terapeuten, snakker om utfordringene og setter rammer for den terapeutiske opplevelsen. Det handler mer om å ha en egen opplevelse sammen enn at man skal ha samme opplevelse.

På selve dagen har man forberedt en intensjon og man ligger begge med separate hodetelefoner og sovemaske. Gjennom den første delen av opplevelsen bes begge parter holde seg for seg selv og bare slappe av og lytte til musikken. Etter noen timer, hvis begge føler seg klare for det, kan man snakke sammen. Dette er som oftest etter den mest intense delen av opplevelsen og kan også være en veldig produktiv fase av opplevelsen. Her kan man få tid alene sammen om man ønsker dette.

Det er den andre som trenger terapi her – ikke jeg

Alle går inn i et forhold med bagasje. Man bærer på en barndom som, uansett hvor perfekt den var, har satt sine spor og man har masse vaner fra tidligere relasjoner. Dette skaper forventninger og holdninger om hva som er rett og galt, hva som sier seg selv og hva man ikke kan dele med sin partner. I tillegg baller det på seg med bagasje i det nåværende forholdet, hva som har blitt gjort og sagt, saker man aldri kan tilgi og ting som gjør at man ikke ser på den andre personen på samme måte igjen. En av målsetningene i parterapi er å få bagasjen opp og frem i en trygg setting så man kan pakke det pent sammen og legge det til side for godt.

En personlig fortelling

Hva fikk meg til å tro på parterapi med MDMA? I 2015 gikk jeg gjennom et vanskelig samlivsbrudd etter 8 år sammen. Forholdet hadde gått opp og ned i en periode og etter et år med avstandsforhold, traff jeg en annen. Dette ledet til at jeg ville gjøre det slutt med min daværende kjæreste, men vi forble allikevel sammen i over et år etter det. Dette var et «terrorår» preget av forståelig sjalusi og bitterhet hvor krangler ble mer intense, personlige og hyppigere etter hvert frem mot det endelige bruddet. Vi begge gjorde og sa ting som vi aldri kunne tilgi hverandre for. Vi var i en tett vennekrets og hun ble etter hvert sammen med en av mine beste venner. Og jeg ble sammen med hennes venninne. Det var et sabla rot som tatt ut av en sitcom og vi trodde aldri vi ville kunne se hverandre i øynene igjen. I dag er vi igjen nære venner og naboer som ser hverandre i øynene flere ganger i uka. Hun med sin nye familie, og jeg med min. Jeg vet ikke hvor vi ville vært uten MDMA-terapien, men definitivt ikke der vi er i dag.