Behandling av PTSD med MDMA

Posttraumatisk stresslidelse (eller PTSD, post traumatic stress disorder) er en lidelse som over 50 000 nordmenn rammes av. Det utløses av en eller flere traumatiske hendelser man enten har opplevd selv eller har vært vitne til, og gir symptomer som blant annet søvnmangel, mareritt, aggresjon og panikkangst. Det har lenge vært en lidelse som har vært vanskelig å behandle med samtaleterapi og tradisjonelle medisiner (antidepressiva), men i de senere år har det dukket opp noen alternativer.

MDMA for PTSD

Flere terapeuter har lenge ment at MDMA har god effekt mot PTSD og det ble satt i gang studier på dette for første gang på midten av 2000-tallet. MDMA, også kalt ecstasy eller Molly på folkemunne, reduserer fryktrespons i hjernen og øker følelser av empati og eufori. Etter flere år med fase 1 og 2, ble fase 3 (siste fase før godkjenning som legemiddel) satt i gang i 2018. Etter resultatene fra seks ulike fase 2-studier i USA ble publisert, valgte FDA (Food and Drug Administration, tilsvarende det norske Legemiddelverket) i USA å gi fase 3-studiet såkalt «breakthrough therapy status», som betyr at de mener at resultatene fra de første fasene er så lovende at de vil sikre at prosessen går gjennom. I praksis vil det si at de forhåndsgodkjenner de ulike protokollene før arbeidet settes i gang, noe som gjør at man unngår forsinkelser på grunn av feil på veien. I en metaanalyse fra 2016 ble det konkludert med at behandling av PTSD med MDMA ga betydelig bedre resultater enn eksponeringsterapi, som er mest vanlig behandlingsform i dag. Dokumentaren Trip of Compassion omhandler første fase av et av de kliniske forsøkene i Israel og gir et innblikk i prosessen.

Hvorfor fungerer det og hvordan ser risikobildet ut?

MDMA er en ganske spesiell sammensetning som gjør det spesielt godt egnet til traumeterapi. Når man gjør hjerneskanninger av personer som lider av PTSD ser man økt aktivitet i fryktsenteret (amygdala) i hjernen, og redusert aktivitet i delen av hjernen som rasjonaliserer og prosesserer minner (medial prefrontal cortex). Det er mange stoffer som reduserer aktivitet i fryktsenteret (f.eks. alkohol, opiater), men stimulant-delen av MDMA-molekylet gjør at den prefrontale cortex også stimuleres. Dette gjør at pasientene er våkne og motiverte for å prosessere, samtidig som de føler seg avslappet og modige.

Når man hører ord som ecstacy og partydop blir mange skeptiske. Bildet de fleste av oss har av MDMA kommer fra media eller foreldede ruskampanjer, mens forskningen viser at MDMA er generelt sett et ganske trygt stoff. Og spesielt hvis man tar noen ekstra forhåndsregler som er naturlig i terapeutiske prosesser. Mer om disse forhåndsreglene her. Rusopplysningen har gode risikooversikter for mange rusmidler, også MDMA her.

Det er satt i gang et studie i Norge med MDMA for PTSD ved Sykehuset i Østfold. Les mer om status og hvilke alternativer for psykedelisk terapi som finnes i dag her.

Jeg kan lede deg gjennom den terapeutiske prosessen og kan stå for alt, bortsett fra selve medisinen. Les mer om prosessen her.